Bildet viser tidligere Bakke skole, Holtungveien 29, slik den fremstår idag.
Gjennom ord og bilder tok Øvrum, som selv er født 1938, oss med til en svunnen tid med en skole som var 4-delt, hvor 1.klasse gikk alene, 2. og 3, 4.og 5.,6. og 7. gikk sammen. Bakke skole stod ferdig i 1902 og ble nedlagt da sentralskolen, Ekeberg, kom, først på 50-tallet.
De pedagogiske metodene var nok litt annerledes den gang. Lærerinnen, som det het da, brukte et vedtre til innlæring av 8-gangen. Det ble slått rytmisk i kateteret, 7x8=56. Anna Herheim tok det hun hadde for hånden, for i den tida var vedfyring på skolen selvsagt i vinterhalvåret. Lærer i storskolen, Andreas Næss, sa til barna når det var friminutt :” Gå ut og sag ved!” Det var ingen som mente at barna kunne ødelegge seg og at det var farlig. Saging av ved var en god aktivitet sammen med for eksempel skigåing om vinteren.
Andreas Natvig Næss var for øvrig en lærer som det gikk gjetord om i bygda lenge før barna begynte på skolen. I 1942 ble han sendt til Kirkenes som mange lærere måtte da de nekta å etterkomme tyskernes befalinger. Dessuten hadde han vunnet ”Damenes pokal” i selveste Holmenkollen. Tenk de hadde en skihopper av et slikt format til lærer på Bakke skole! Og ikke nok med det, når det var basar i Blindeforbundet på Borgen, hadde den selvsamme læreren en oppvisning i akrobatikk. Beundringen var stor, spesielt blant skolebarna. I våre dager er det vel helt andre enn lærerne som er dette forunt.
Vi som var tilstede fikk understreket at Bakke skole var en god skole. Det gikk en svensk gutt i klassen til Øvrum noen år. Mange år seinere, traff han klassekameraten igjen. Da var han blitt IT-direktør i Halland. Han sa at Bakke skole var den beste skolen han hadde gått på. –Ja, ikke bare han har nådd langt av elever som har gått på Bakke skole, sa Øvrum og kikka ned i rekkene av oppmøtte tidligere elever som virkelig har utmerka seg.
Når det var potetferie, vår tids høstferie, stod bøndene fra nabolaget i kø for å tinge elever til potetopptakinga. Datidens barn tok seg fram til skolen ved egen hjelp. På skolebildet som er gjengitt her og som Øvrum viste, så vi alle sparkstøttingene elevene brukte til og fra skolen. Datidens barn hadde nok en fysikk som gjorde dem i god stand til å ta et tak i potetåkeren.
Øvrum sveipa også innom en annen lærer som underviste på Bakke skole på 1920-tallet, Otto Dahl. Han var svært historisk interessert og vi kan takke ham for grunnlegginga av Botne historielag i 1927.
Dette er nok storskolen på Bakke skole rundt 1950. Da var det blitt vanlig å smile på bilder.
Dessuten er det lett å se hva slags luer som var moderne blant gutta.
Her er navnene:
1 Berit Bakken, Vesla Marthinsen, Ranveig Lie, Bodil Kjeldaas, Sigfrid Sørli, Reidun Farnes Hansen
2 Berit Juvet, Marit Fjeldbo, Karin Gretteberg, Anne Lise Fredriksen, Turid Gustavsen, Åse Kihle
3 Trine Heron, Ragnhild Sando, Lilletull Wulff ,Eva Nystad, Anne Kristine Kvam, Inger Lise Reiersen, Randi Hundstad, Reidun Granbakken, Anne Berit Løvald
4 Thordis Mikkelsen, Gerd Myhre, Reidun Nygaard, Edel Hermansen, Reidun Davidsen, Kate Heron
5 Ragnar Johansen, Sverre Fortun, Jan Kristiansen, Jan Tore Widskjold, Hans Kristiansen, Tormod Hermansen, Amund Sørli, Kalle Kristiansen, Ola Gjerdrum, Grete Myhre, Åshild Hellum
6 Magne Aven, Thor Øvrum, Oddvar Kaggerud, Herman Agerup, Bjørn Kristiansen, Robert Hermansen, Andreas Natvig Næss(lærer), Eive Løøf, Aslaug Kristiansen, Ragnhild Lia
Det var et interessant ”dykk” vi gjorde inn i en oppvekst på 40-tallet. Vi i Botne historielag er veldig takknemlige for at utflytta holmestrandinger vil komme tilbake å fortelle om sin oppvekst.
Fakta
Bakke skole er en tidligere folkeskole i Holmestrand i Vestfold. Skolen er bygget i 1902, og erstattet
den eldre Bakkevoll skole fra ca. 1860, som lå 500m lengre vest. Bakke skole ble nedlagt i 1952 da Ekeberg skole åpnet. Skolebygningen eksisterer fremdeles (2013). Kjente elever fra skolen er industrileder Robert Hermansen og politiker Tormod Hermansen.
Historie.
Folkeskolen ble opprettet i 1814, inntil 1899 under navnet almueskolen og fikk senere navnet borger- og almueskolen.Siden 1953 har Grundloven fastslått at undervisning i folkeskolen skal være gratis. Siden 1937 har undervisningsmidlene vært gratis, ofte formidlet gjennom skolebibliotekene. Folkeskolelovens bestemmelser revideres løpende; større endringer ble innført i 1937, 1958, 1975, 1993, 2004 og 2014. Et av hovedtemaene har vært delingen i nivåer; i 1958 ble delingen flyttet fra 5. klassetrinn til avslutningen av 7. klassetrinn, hvor elevene ble delt i almen skolegang og realskolen.
Skolevesen før 1814
Ved reformasjonen i 1536 ble den geistlige makt flyttet over på adelens hender, og allerede i 1537 ble det utstedt en kongelig forordning om at adelen skulle utlegge degnelodder og opprette skolehus på landet. Mange steder unnslo de lokale herremenn seg imidlertid fra dette, og de steder hvor det tross alt skjedde, var det med uduelige lærere i usle lokaler.[
